Forfattere og samtaleledere

 
 

Foto: Agnete Brun

Marit Eikemo (f. 1971)

debuterte i 1999. Den første romanen hennes, Mellom oss sagt, kom i 2006. Eikemo har til sammen utgitt seks romaner, og høsten 2021 er hun aktuell med Team Tuva. Hun har også skrevet den kritikerroste essaysamlingen Samtidsruinar (2008). Eikemo mottok Skram-prisen 2017 for sitt forfatterskap og var festspilldikter på Dei nynorske festspela 2018. I 2019 mottok hun Samlagsprisen. Alle bøkene til Eikemo er utgitt på Samlaget.

Foto: Anne Valeur

Dag O. Hessen (f. 1956)

er professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Han er en markant og tydelig stemme i debatter om evolusjon, klima, økologi og biologiens betydning for forståelsen av mennesket. Hessen har mottatt en rekke priser for sin populærfaglige formidling; i 2020 ble han tildelt Brages hederspris for sitt forfatterskap og Brageprisen i kategorien beste sakprosabok for Verden på vippepunktet (Res Publica forlag). Høsten 2021 er han aktuell med boken Liv. Historien om universets mest spektakulære oppfinnelse (Cappelen Damm).

Foto: Andreas Hassipien

Abbas Khider (f. 1973)

regnes som en av Tysklands viktigste samtidsforfattere. Han vokste opp i Bagdad og ble som 19-åring arrestert for politisk aktivisme av Saddam Husseins regime. Da han slapp fri, flyktet han fra landet og levde som illegal flyktning i en rekke land, før han fikk oppholdstillatelse i Tyskland. Der har Abbas Khider studert filosofi og litteratur, og gitt ut fem romaner. Han har mottatt flere utmerkelser og priser for sitt forfatterskap som er preget av eksilerfaring og livet som flyktning. Abbas Khider debuterte med Der falsche Inder (2008). På norsk foreligger romanen Et slag i ansiktet (2020) og på nyåret kommer De elendiges palass. Begge er utgitt på Mangschou forlag og oversatt av Merete Franz.

Foto: Agnete Brun

Simon Stranger (f. 1976)

har siden debuten i 2003 utgitt en rekke bøker for barn, ungdom og voksne, og ble i 2014 nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for De som ikke finnes (Cappelen Damm). Bøkene hans har høstet svært gode kritikker og er oversatt til over tjue språk. Leksikon om lys og mørke (Aschehoug 2018) er hans femte roman for voksne, og ble tildelt Bokhandlerprisen i 2018. Høsten 2021 er Stranger aktuell med romanen 304 dager (Aschehoug).

Foto: Blünderbuss

Elisabeth Beanca Halvorsen (f. 1979)

er oversetter og forfatter. Ved siden av Judith Schalansky har hun blant andre oversatt Elfriede Jelinek og Ralf Rothmann. Hun har skrevet bøkene Piker, Wien og klagesang. Om Elfriede Jelineks forfatterskap (2010) og Doris Lessing. En litterær forfølgelse (2016), utgitt på Gyldendal. Halvorsen var en av initiativtakerne bak Tysk-norsk litteraturfestival i 2019 og er nestleder i styret i Norsk oversetterforening.

Foto: Morten Krogvold

Erik Fosnes Hansen (f. 1965)

debuterte som forfatter i 1985. Hans romaner har alltid funnet stor resonans hos kritikere og lesere hjemme og ute, og de er oversatt til 36 språk. Ikke minst i Tyskland har han et stort publikum. Han har mottatt en lang rekke rekke priser for sitt forfatterskap og har vært shortlistet til flere store internasjonale litteraturpriser.

Foto: Fredrik Imislund

Helene Imislund (f. 1984)

er utdannet journalist og jurist og debuterte som forfatter i 2018 med diktsamlingen Spredte døtre (Cappelen Damm). I 2020 utga hun novellesamlingen Alle tings kjerne (Cappelen Damm). Hun har bodd fire år i Tyskland, hvor hun blant annet studerte tysk og økonomi i Flensburg, var praktikant ved den norske ambassaden i Berlin og tok juridiske fag ved Freie Universität i Berlin. I Flensburg startet hun litteraturtidsskriftet Mopp, som samlet tekster av upubliserte norske og tyske forfattere. Som jurist har hun arbeidet i Klima- og miljødepartementet og Universitetsforlaget.

Foto: NTB

Agnes Moxnes (f. 1954)

er journalist og har arbeidet i NRK i 35 år som programleder og kulturkommentator. Hun ledet blant annet magasinet Kulturbeitet i ti år og var også programleder i Kulturnytt. Moxnes er en av bautaene i norsk kulturjournalistikk; gjennom et halvt liv har hun forklart og formidlet problemstillinger innen kunst og kultur til det norske folk.s

Foto: Gabi Gerster

Ursula Poznanski (f. 1968)

er en østerriksk forfatter som skriver både for barn og voksne. I 2011 ble hun tildelt Den tyske ungdomslitteraturprisen for thrilleren Erebos, som kom ut på norsk i 2012 med samme tittel i Henning Hagerups oversettelse, og som for øvrig ble oversatt til 22 språk. I fjor kom Der Spiegel-bestselgeren Cryptos, og i år er hun aktuell med Shelter - begge bøkene er ungdomsthrillere i klimafiksjonssjangeren. Poznanski skriver dessuten krimbøker for voksne, og i 2018 mottok hun Den østerrikske krimprisen.

Foto: Marlene Miller Svingen

Arne Svingen (f. 1967)

er en av våre mest populære forfattere, og har skrevet over 100 bøker. Hans produksjon spenner fra barnebøker til romaner for ungdom og voksne. Svingen har vært nominert til mange norske priser - blant annet tre ganger til både Kritikerprisen og Brageprisen, seks ganger til Arks barnebokpris, to ganger til Uprisen og fire ganger til Bokslukerprisen. Sistnevnte mottok han i 2020 for boka En himmelfull av skyer og Brageprisen fikk han i 2005 for Svart Elfenben. I 2012 mottok han Kulturdepartementets litteraturpris for Sangen om en brukket nese, og han er oversatt til 20 språk, deriblant til tysk.

Foto: Kai Hansen

Merete Franz (f. 1972)

er oversetter og daglig leder i Litteraturhuset i Skien. Blant flere titler har hun oversatt Abbas Khiders romaner Et slag i ansiktet (2020) og De elendiges palass (2022), begge utgitt på Mangschou Forlag. Franz var en av initiativtakerne bak Tysk-norsk litteraturfestival i 2019 og er varamedlem i styret i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Foto: Franziska Hauser

Matthias Jügler (f. 1984)

har studert skandinaviske språk i Greifswald og Oslo og litterær skriving i Leipzig. Han debuterte med romanen Raubfischen i 2015 (Blumenbar). I senere tekster skriver han om ettervirkningene av DDR i dagens tyske samfunn. Jügler har også vært redaktør for to antologier om identitet, rasisme og fremmedfiendtlighet: Wie wir leben wollen. (Suhrkamp 2016) og WIR. GESTERN. HEUTE. HIER. (Piper 2020). I 2021 utga han romanen Die Verlassenen (Penguin Verlag 2021), som har skapt stor interesse og debatt i tyske medier.

Foto: René Fietzek

Judith Schalansky (f. 1980)

er en tysk forfatter og bokdesigner. Hennes publikasjoner kjennetegnes av et utsøkt samspill mellom typografiske og visuelle kvaliteter. Ikke bare teksten, men hele boken som objekt må anses som kunstverk. Schalansky trollbandt en hel verden med Atlas over fjerne øyer (til norsk ved Per Qvale i 2012), som stadig kommer i nye og utvidede utgaver. På norsk foreligger også (oversatt av Elisabeth Beanca Halvorsen) Sjiraffens hals (2013) og Fortegnelse over det tapte (2021), også de utgitt på Forlaget Press.

Foto: Pelikanen forlag

Margunn Vikingstad (f. 1971)

er litteraturkritiker og oversetter.  Hun har hovedfag i nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Oslo (2000). Vikingstad var litteraturkritiker i Dag og Tid fra 2001 til 2013 og har siden 2013 vært tilknyttet Morgenbladet som litteraturkritiker. De siste årene har hun kombinert kritikervirksomheten med skjønnlitterær oversettelse. I høst er hun aktuell med essaysamlingen Rapportar frå randsonene. Åtte essay om samtidslitteratur (Pelikanen forlag).

Foto: Ragnhild Utne

Line Nagell Ylvisåker (f. 1982)

kommer fra Sogndal, men har bodd i Longyearbyen de siste 16 årene. Hun er fotograf og prisbelønt journalist og jobbet i Svalbardposten fra 2006 til 2018. Verda mi smeltar. Å leve med klimaendringar på Svalbard (Samlaget 2020) er hennes første utgivelse og er oversatt til tysk og svensk.