Hva vil det si å skrive historie? Dette spørsmålet står i sentrum av W.G. Sebalds forfatterskap.
Tysklands historie i det 20. århundret er preget av stigninger og fall, av kontinuerlige grensedragninger og omfordelinger av land, av makt, og av identitet. For den unge Sebald, som ble født i krigens siste år, kom erkjennelsen av dens grusomheter, og det tyske storsamfunnets stilltiende enighet om ikke å snakke ut om traumene, til å dominere hans forhold til sin identitet, og til landet han vokste opp i. På ulike vis virker spørsmålet om Tysklands rolle i det 20. århundre, og om livene som ble levd under og i kjølvannet av århundrets definerende katastrofe, inn på alle bøkene Sebald skrev. For hva består historiene vi omgir oss i? Hva har gått tapt? Hvordan kan vi huske i en tid der glemselen står høyere i kurs?
I bøker preget vel så mye av usedvanlig språkføring, bruken av innsatte fotografier, og dokumentariske stilgrep, forsøker Sebald å lodde historiens dyp, å stille til skue de mekanismene som lar oss glemme når vi heller burde huske, lar oss gå når vi heller burde stoppe.
I dagens politiske klima er Sebalds problematisering av samfunnets historieforståelse vel så aktuell. Den multimediale virkelighetens åpning for en kontinuerlig tøying og utvisking av sannhetsbegrepet, og mulighetene som åpnes for manipulering og kontrollering av historieskriving, fordrer et kritisk blikk på samtiden og hvordan den skrives. I Sebalds bøker løftes disse spørsmålene fortløpende: Hvordan blir historie til? Hva bestemmer nåtiden? Hva med de ufortalte historiene? Og hvordan skal vi forholde oss til dem?
Foredragsholder:
Språk: norsk
