Rainer Maria Rilkes diktning er filosofi med mytopoetiske midler i vitenskapens og teknikkens tid: Han befolker verden med dyr og engler, unge døde og store elskende, ikke bare mennesker. Siden tingene har mistet sin fortrolighet, må jorden tas over av og gjenoppstå usynlig i oss: slik omformer Rilke et motiv fra Nietzsche. Heidegger tok Rilke i skole, Adorno ville ikke ha noe med et stort Ja å gjøre. Gjorde de rett i det?
Foredragsholder:
Språk: norsk
